onsdag 26. mai 2010
Frem fra glemselen kom ...
1956
Se hva jeg fant! Lenge før jeg var påtenkt sto dette på trykk og det her er det ikke noe tull, det brukes De og Dere i tiltaleform etterhvert som man leser seg gjennom teksten. Til jul i 1954 skal man sy en juleduk med humør over og tradisjon er like viktig da som nåHåndarbeidsbladet er bilag fra ett eller annet ukeblad og De oppfordres til å nappe ut og ta vare på ... Dermed dukker det altså opp snart 60 år senere i Blogglandet!!
Dukkeklærne fra 1956 er jo like i skuddet i dag som den gang da og De må ta Dem på tak og fornye garderoben til yndlingsdukken!
Jeg, som kun var ett glimt i min fars øye på den tiden husker likevel at på 60-tallet hadde mamma disse bilagene av og til fremme som de dyrebareste skatter, og skatter er de fremdeles!
Kos dokker sammen med meg og se på ett par av de jeg fant ;0)
søndag 23. mai 2010
Pippi-kjole eller forkle ...
Hvor i himmelens navn finner jeg mønster på et slikt ??? Kan du hjelpe , pliiiisssssss :)
onsdag 14. april 2010
Damen som lider av Spinaltus har ryddet i den gamle komoden og der fant hun denne lille skatten. En arv etter oldemor som takket av etter lang tjeneste med heklekroken i en alder av 91 år.
lørdag 10. april 2010
Shopping i Blåbyen
Min sjels elskede og i dag sjåfør benytter anledningen til å lese Verdens Gang og drikke kaffe på Kakaebua, en travel kafè i senteret. Når jeg dumper ned ved siden av han og sukker etter en dobbel latte får jeg jo det, det tar på å handle med en arm må vite ... Det er da han forteller meg at han er fri for klær han og, o`boy den var ny! Godt å kose seg med latte og ladde batteriet, den ferja jeg trudde vi skulle nå kan seile sin sjø alene. På herre butikken går mannen ut av sitt gode skinn og finner det ene etter det andre pene antrekket. TENK, han handla mere enn meg!! Da var "rådyra gode" og jeg tok en sving innom garn/stoff butikken og tok igjen - bare for å utjevne liksom!
Vi hadde en super "kjæreste-tur" og vil leve lenge på den.
Og arma? Jo da den verker og ber om sykemelding ...
torsdag 8. april 2010
Hipla hei! Jeg er en ekte cowboy :0)
Været i Nord-Norge er jo den store "snakkisen" om dagen og siden jeg ble komandert til fullstendig ro måtte jeg utnytte muligheten, hihi ;0) Jeg tok meg en tur til hest jeg. Vi travet inn i den skarpe ettermiddagsola med kritthvit sne som ramme rundt, Felix og jeg. Terapi eller sjelebot, det hjalp i allefall på humøret. Og kroppen ble etterhvert varm og god selv om høyre siden var stiv.
Mandag blir det avgjort om jeg blir sykemeldt, hvis det skjer - mon tro om Norge stopper opp da? Neida, det gjør jo ikke det, men jeg er så innmari glad i jobben min.
Men jeg må innrømme det, ikke er jeg husmoremne og ikke passer jeg til å tvinne tommeltotter heller. Dere får være mine selskapsdamer mens jeg leges i full fart!!
onsdag 7. april 2010
Møter Du Veggen Får Du Hilse Fra meg!!
tirsdag 26. januar 2010
Pause i hverdagen ...

Det går omgangssyke paralelt med at Ask ønsker at vi
skal tjore alt vi eier og har utomhus.
Så da mobilen min pep i tidlige morgentimer om at eleven min var slått ut, grep jeg sjangsen ...
Jeg bevilget meg en fridag, det vil si at jeg har fått unna
masse skrivearbeide som bare har ligget der og gitt dårlig
samvittighet. Jeg har blandt annet laget et kommunikasjons
pass :0) Dette passet kan vikarer få utlevert og raskt gjøre seg kjent med eleven og dens behov og ønsker. Sånn som:
Hva jeg liker eller ikke liker, sånn "prater" jeg, rutiner osv.
Det er så synd at jeg ikke kan vise dere det flotte arbeidet,
det hadde vært fint å få ideer og tilbake meldinger.
Stolen får symbolisere skaperevne og kreativitet i dag!!
søndag 17. januar 2010
Award
loppefunnene hennes er mange og ideene er mangfoldige.
også følgende utfordring:
Jeg er minst i søskenflokken på tre, skrapkaka eller attpå klatt om du vil, også kalt ny-stu banet!Da jeg bestemte meg for å komme til verden skjedde det fort og da jeg var liten hørte jeg ofte :" der er hun som er født med støvelettene på". Jeg forsto ikke at det gikk an, men forklaringen var at de ikke fikk kledd av mamma!!
Dette var 10 januar i 1962 og jeg ble minst den dagen på fødestua også, jeg gjorde min entre 16 40. Først kom Anita kl 08 40 som siden skulle bli min beste venninne, da klokka slo 14 på ettermiddagen kom Eirik og disse to fikk hver sin seng. Jeg fikk ligge i ei komodeskuff for nå var det fullt!
Jeg begynte å jobbe som bensinvakt på BP som 12 åring og hadde 5 kr timen. Oljeskift var en av spesialitetene mine. I dag ville det vært barnearbeide og forbudt!! Det å jobbe hos sin far gav fordeler og jeg lærte mye som jeg siden har kunnet dra nytte av i "voksen livet". For dere som ikke husker BP kan jeg fortelle at neste navneskifte ble Norol for så i dag å hete Statoil.
Etter videregående skole bar det nordover med meg og jeg møtte min sjels elskede som jeg fikk 4 barn sammen med og som jeg giftet meg med før jeg tenkte på å få barn! Sammen studerte vi i Trondheim før jobb tilbud førte oss nordover igjen. Familien betyr aller mest for meg og jeg er stolt av den.
Bunadtilvirking blir min store lidenskap og interesse etter at jeg hadde en real nedtur da jeg mistet min bror, en uke etter eldstemann ble født ... Utallige bunader her jeg hatt gleden av å brodere og monterer. Men, det å få demontere og sy om igjen det andre har lagd er nok det som ligger hjerte nærmest. Å se gleden til en konfirmant som har arvet fra oldemor eller bestemor, å se henne stå å beundre seg selv i speilet er en fantastisk følelse. Ikke minst om giver lever og er med på forvandlingen, det å få overlevert historien om plagget og de som før har brodert eller sydd på denne er som manna for meg!!
Fotografering er neste lidenskap. Jeg bruker bildene til dokumentering i jobb og til adspredelse privat. Bildene prater for meg og jeg er veldig opptatt av detaljer og farger.
Jobben min er krevende fordi jeg jobber med skjeldne diagnoser. Jeg elsker å gå på jobb og det gir meg enormt med energi å være sammen med disse barna, i vår by er det bare to med nettopp denne diagnosen, 90 på landsbasis. Jobben kan til tider ta så mye tid og tappe meg at jeg ikke får blogget så mye som jeg gjerne ville, men jeg elsker å være på besøk i Blogglandet!!
Jeg skal sende utfordringen videre til syv andre bloggere, mange har allerede fått den og jeg syns det blir vanskelig. Derfor håper noen av dere som besøker meg forsyner dere selv, tar med utmerkelsen og skrive fra hjerte om syv ting som beskriver nettopp deg !! Ha en fin dag :0)
lørdag 16. januar 2010
Kan jeg farge den ??

lørdag 2. januar 2010
FERDIG !!
fredag 1. januar 2010
GODT NYTT ÅR !!

onsdag 30. desember 2009
26 års bryllupsdag 30.12.09
Den gangen giftet vi oss fordi det lønte seg som studenter, ikke hadde vi barn og heller ikke hund. Men, det kom både det ene og det andre og har siden fulgt oss. Til tider har det vært en stor bedrift og "daghavende" er undertegnde nå som i alle år! Vi har alltid jobbet godt i team og kjempet våre kamper sammen. Håper vi kan fortsette sånn, for det har vært verd det ;0)
Nordlandskofta måtte forlenges ...
mandag 28. desember 2009
Årets Julekort
Her ser dere årets julekort fra vår familie.Storesøster påtok seg å tegne seg og sine søsken etter å ha investert i tegnebrett til Mackèn sin.
Ellen-Andrea er en kreativ dame og har vært sånn hele sitt liv, mon tro om det er fordi hun bærer navnet fra Anne Cath Westly sine bøker om forundringspakken ... Storbror Kristoffer helt til høyre i bilde bestemte tidlig hva hun skulle hete siden han var alene i 8 år. Egentlig er hele navnet Ellen Andrea Tilla Konstanse, men siden presten kunne bli fri for vann ble det nevn bare to navn i kirka for 17 år siden ;0)
"Små-ongan" - de to i midten kom som perler på en snor og heter Sigurd og Martha.
Er det flere som har laget julekortene selv denne julen ? Hadde vært artig om vi kunne vist hverandre hva vi har funnet på. Men, hvordan gjør man nå det ...
Fortsatt god jul til dere alle!
onsdag 23. desember 2009
Jubileum og Lillejulaften ...
mandag 14. desember 2009
Så nydelig ...
mandag 30. november 2009
Favorittfarge i år er lilla ...
tirsdag 24. november 2009
November-mamma !!
14 åringen som kunne jubilere tre dager etterpå, valgte å legge feiringen for venner til nærmeste fredag ... Artig opplevelse forresten, for disse ungdommene var karaoke det store og nydelig sang fylte stua til midnatt!
Men, i kveld kjære venner sitter jeg med strikkingen i fanget og synes jeg er heldig som får lov og har muligheten til å gi mine barn disse tradisjonene med seg på livets landevei.
