Ryggen min krangler med bekkenet om hvem av dem som er strekest!
Dette resulterte i dag i at jeg ikke giddet å høre på hverken den ene eller den andre ...
Jeg tok på meg piggskoa å gikk en tur heller. Ikke så lurt må erkjennes nå i skrivende stund, men der og da syntes det riktig! Jeg tok et kamera med meg og rusla etter veien i spede solstråler, nede i fjæra oppdaget jeg at naturen hadde lagd masse flott av is og stein. Fasinasjonen ble større og større etterhvert som jeg så på disse kunstverkene av saltvann. Kanskje der det slik det ser ut på månen var minste jentas reaksjon da jeg lot henne se på bildene, ja hvem vet?
Godt var det i allefall å ha muligheten til å koble ut og nyte en herlig mandags vinterformiddag slik , humøret steg flere hakk, skuldrene kom ned til høvelig høyde og kjevene slapp også litt.
Men, nå betaler jeg altså prisen for et øyeblikks lettsindighet! Innerst inne vet jeg at jeg blir å gjøre det igjen, ingenting er som å vinne over seg selv ;)
Tenk hva naturen kan få til? Penere kunstverk skal en lete lenge etter.
SvarSlettDu er tøff som trosser skallet ditt! Klart en skal være litt trassig også, bare det ikke blir altfor mye straff som følge av det?
Koselig blogg du har
Så du har heller ikke fått til fredsavtale mellom rygg og hofter? ;) Uff det er ille, men jeg skjønner godt at du trosset dem i dag. For hva er vel nydeligere en når naturen skaper sine egne kunstverk. Måtte du snart på fred for dine plager, og kan nyte dine turer uten "den sure svie". God bedring.
SvarSlett