I kveld fikk jeg en sjokkerende beskjed, og jeg ble lammet av sorg.
En barndoms kamerat av min sønn hadde valgt å avslutte sitt eget liv. Tilbake sitter en ung kone og to små barn som har fått sine liv snudd fra lykke og harmoni til den dypeste fortvilelse. Minner og tanker raste gjennom hode på meg, jeg fikk gåsehud og begynte og fryse. Stemmen i telefonen pratet videre i opphisselse og der satt jeg og så på en måte en film av fortiden spilles av på netthinnen. Hvorfor velger et ungt menneske en sånn tragisk utgang, kunnen noen ha lest signalene overhode eller var det bare en kortslutning?
Følelsen av hjelpesløshet for de som sitter igjen er i kveld total, jeg skulle så gjerne sluppet og ta del i en slik hendelse. Men, så urettferdig kan livet være og her må man stålsette seg til beste for de små som ingenting begriper.
Jeg vet at når jeg har delt litt med dere blir det litt lettere for meg, og jeg kan klare å se hva jeg kan bidra med. Takk for at du ville dele et øyeblikk sammen med meg i en tung stund, jeg har tent lys og bedt og styrke.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Akkurat så urettferdig og uforståelig kan verden være. Håper det går bra med deg og dine, det er sikkert vanskelig for sønnen din også.. Det er ikke så mye man kan si i slike stunder og heller ikke så mye man kan gjøre, men jeg tenker på deg.
SvarSlettDet er forferdelig så brutalt uforståelig livet kan være, sånne ting kan man bare ikke forstå..
SvarSlettDet er ekstra tungt når noen velger å ta sitt eget liv, alle spørsmålene...stakkars de som sitter igjen. Jeg sender deg en varm tanke!
Klem Gry
Jeg tror at når noen ikke ser annen utvei å tar slike valg, da har de det veldig vanskelig og greier ikke å se noe annet. Tror de sitter med en viten om at de skåner sine nærmeste om de selv ikke lenger lever.
SvarSlettEn ung mann på min alder som ferierte på mine hjemtrakter vær sommer i min barndom, valgte også denne løsningen. Han var lykkelig gift med to barn. Hadde er flott jobb og tjente ualminnelig bra. Sjokket var derfor forferdelig når når han tok dette valget.
Jeg tror ikke man kan se noen tegn i forkant, og man skal ikke belaste seg selv for at man aldri gjorde nok.
Jeg har selv vært langt nede og mente at jeg ikke var verd et dugg, men aldri så langt at jeg mente at å ta livet mitt var løsningen.
Mener at de må ha det ufyselig vondt, og håper at de nå har fått fred og ro når de nå tok dette valget.
At de har gjort sine nærmeste veldig mye vondt med denne handlingen er sårt å tenke på, men tenk på de positive sider med personen, og de glade stundene man hadde sammen med han.
Sitter nå å lurer på om jeg trøster deg eller meg selv med disse ordene. :) Ta de opp i beste mening, og ta vare på deg selv og dine i denne tiden. Stor varm klem fra ei på Helgeland.
Tusen takk for trøstende ord og varme klæmmer. Dagen i dag har vært rar, den har ikke gitt flere svar, men det er enklere når det blir "offentlig".
SvarSlettMin sønn raser over egoismen i handlingen. Det å la sine egene finne seg sånn. Men, det er mye sjokk oppi dette og han blir nok rundere i kantene ettersom tiden går. Ikke enkelt når man sitter langt nedi Europa og alt skal takles på telefon.
Det sies at når et menneske tar en slik avgjørelse er det de 24 siste timene du kan gjennomskue dem og klare å stoppe dem, men det er vel enklere å vurdere etterpå enn før er jeg redd.
Akk ja, det er godt ingen kjenner dagen før solen går ned.
Forstår deg, har opplevd noe sånt. Jeg tenker på den unge kona og barna, og på deg.
SvarSlett